Krisemaksimering og forskningsresultater

VG forteller oss i dag at:

"Mobilbruk kan gi atferdsvansker hos barn"

Det henvises til et studie basert på spørreskjema utfyldt av mødre til 28.000 danske barn. 

Jeg er ingen ekspert, men etter å ha lest Abstract til studiet på PubMed, har jeg følgende kommentarer:

• Kvinnene skal svare på mobilbruken under graviditet, dvs for over 7 år siden. Husker du hvor mye du snakket i mobil for 7 år siden?
• Kvinnene skulle om barnet hadde adferdsvansker, basert på et spørreskjema. Dvs, en mor skulle selv rapportere styrker og svakheter til barnet for å fastslå om det var "normalt" Her er det da opplagte feilkilder (eller confounders som det står i abstract)
• Kan det være andre sammenhenger her? Hvem snakker mye i mobiltelefon og lar barnet sitt snakke mye i mobil? 
• Forskerne finner et resultat som tyder på sammenheng, men sier selv: These associations may be noncausal and may be due to unmeasured confounding. Dette kan skyldes en tilfeldighet.

Forøvrig er studiet fra 2006, publisert i 2008, men presenteres som ny viten i 2010 av VG.

Kjære journalister, resultater som viser en sammenheng, i ett studie, betyr ikke at man kan trekke konklusjoner eller skremme alle som har barn og har snakket i mobiltelefon i løpet av graviditeten. Tenk den skyldfølelsen en mor kan ha om hun har et barn med adferdsvansker. Selvfølgelig har hun snakket i mobil, og da er det kanskje hennes feil?