mandag 6. desember 2010

Krisemaksimering og forskningsresultater

VG forteller oss i dag at:

"Mobilbruk kan gi atferdsvansker hos barn"

Det henvises til et studie basert på spørreskjema utfyldt av mødre til 28.000 danske barn. 

Jeg er ingen ekspert, men etter å ha lest Abstract til studiet på PubMed, har jeg følgende kommentarer:
  • Kvinnene skal svare på mobilbruken under graviditet, dvs for over 7 år siden. Husker du hvor mye du snakket i mobil for 7 år siden?
  • Kvinnene skulle om barnet hadde adferdsvansker, basert på et spørreskjema. Dvs, en mor skulle selv rapportere styrker og svakheter til barnet for å fastslå om det var "normalt" Her er det da opplagte feilkilder (eller confounders som det står i abstract)
  • Kan det være andre sammenhenger her? Hvem snakker mye i mobiltelefon og lar barnet sitt snakke mye i mobil? 
  • Forskerne finner et resultat som tyder på sammenheng, men sier selv: These associations may be noncausal and may be due to unmeasured confounding. Dette kan skyldes en tilfeldighet.
Forøvrig er studiet fra 2006, publisert i 2008, men presenteres som ny viten i 2010 av VG.

Kjære journalister, resultater som viser en sammenheng, i ett studie, betyr ikke at man kan trekke konklusjoner eller skremme alle som har barn og har snakket i mobiltelefon i løpet av graviditeten. Tenk den skyldfølelsen en mor kan ha om hun har et barn med adferdsvansker. Selvfølgelig har hun snakket i mobil, og da er det kanskje hennes feil?

søndag 21. november 2010

Åpenbart useriøst nettsted - så lett å avsløre med Tineye.com

VG skriver i dag om bilpris.net som Forbrukerombudet avarer mot. Her betaler man for å få en prisvurdering på bilen sin, og det første som fanget mitt øye var det hyggelige takseringsteam; Knud, Bjørn, Marit og Fredrik.


Jeg er alltid klar for å være litt skeptisk, så jeg høyreklikket på bildet, og la linken: "http://bilpris.net/graphics/staff.jpg" til på Tineye.com. Resultatet kan du se her. 

Vi ser at det er noen flittige multi-talent-mennesker de har ansatt hos bilpris.net.

Bjørn er 50 år, heter også Philippe og er noe slanke/trenings-fyr:

Marit heter også Linda Gibbs og har ikke lenger dårlig ånde:

 Fredrik går tidvis under navnet Percy Malcom, og har en nyrenset tykktarm:


Knud er faktisk den samme som Dr. James Anderson, fra badcreditloansdoctor.com


For et team! Men hva vet de egentlig om bilpriser?

torsdag 4. mars 2010

Dagbladets fotograf maks uhelding


Dagbladets fotograf møter pliktskyldig opp på pressekonferanse med én oppgave: ta et bilde av Bjørn Einar Romøren. Stian Lysberg Solum manøvrerer seg på plass. Fokuserer, puster ut og trykker på knappen. Beklagligvis var ikke Bjørn Einar samarbeidsvillig i dag, og det ene bildet Solum knipset, var skikkelig mislykket. Jaja, man kan ikke få det til hver gang. Tenk om man hadde flere biler å velge mellom. Så flott for bildedesken hvis de faktisk fikk mer en ett bilde fra fotografen, så kunne de velge ut et som passet bra til historien! Dagbladet burde lært av VG, og heller kjøpt bildet fra Scanpix!

tirsdag 16. februar 2010

Fantomtegninger - det virket i Bolivia

Politiet i Vestfold har gått ut med denne fantomtegningen av en bil etterlyst etter drapet på en kvinne i Horten.

Hva skal vi gjette på? Honda Civic 1999 modell?

Kanskje politiet i Vestfold har latt seg inspirere av denne tegningen, hvor forbryteren faktisk ble fanget:


Tegningen ble presentert på nyhetssendingene:


Når vi snakker om fantomtegninger, må jo denne trekkes frem fra internettets historiske arkiv:

Flere fantom tegninger fra oddee.com

søndag 7. februar 2010

Dansker = verdens lykkeligste depressive

I dag skriver Aftenposten at:  "Hver tiende danske ser svart på tilværelsen"

Det kan ikke være sant? Danskene er jo gang på gang blitt kåret til europast lykkeligste mennesker! Det er forøvrig et problem med undersøkelse, den baserer seg på selvrapportering. Når man samtidig kan lese at 400.000 dansker spiser antidepressiv medisin, begynner bitene å falle på plass.

Europas lykkeligste OG europas mest medisinerte, for en kombinasjon. Det er deilig å være norsk i Danmark, men det omvendte er tydeligvis ikke like sant.

mandag 18. januar 2010

Sist uke døde flere mennesker i Haiti, enn i Hiroshima i 1945.

Terrorisme de siste 30 år har drept færre mennesker enn amerikanere 
med håndvåpen har gjort de siste 8 måneder.

Bob Ellis skriver i dag om hva som skal til for å få verdenssamfunnet 
(og den enkelte borger) til å reagere. Han argumenterer for at vi har 
glemt logikken i forhold til når, hvor og hvordan vi sender hjelp og 
ressurser. Hvorfor ikke bruker mer penger på forebyggelse, enn på 
å "slokke branner" når det først går galt.

Hadde man hjulpet Haiti for mange år siden, ville landet i dag kanskje
hatt en infrastruktur som ville taklet katastrofen i langt større grad 
enn nå. Hvis man vokser opp økonomisk fremgang, muligheter for 
arbeide og tilbud om helsetjenester, lar man seg vanskeligere rekruttere 
til terrorangrep.

Ellis har et godt poeng, men det han beskriver er en utopi. For en
stund siden prøvde visstnok diverse nødhjelpsorganisasjoner seg 
med å samle inn penger gjennom å vise et litt mer nyansert bilde 
av trengende land. Det ble vist bilder fra prosjekter som fungerte 
takket være pengegaver, og det ble fokusert på håpet. Resultatet 
var at det kom inn mindre penger. Så gikk man tilbake til det 
hjerteskjærende bildet av et underernært og skitten barn med 
store sørgelige øyne, og svupp så kom pengene inn igjen.

Selv om mange på et intellektuelt nivå kan enes om at det hadde 
vært bedre å fordele de midlene vi har, og arbeide forebyggende,
er det nettop der det blir - som et tankeeksperiment. 

Ellis mener at vi ikke deler fordi det ikke er en økonomisk gevinst
i det. Altså, USA driver krig for å få olje, ikke for å hjelpe folk. 
Beklageligvis er det nok noe sant i det, men jeg tror ikke man
trenger å tenke så kynisk.  

Det ligger godt i vår natur å passe på de nærmeste, det er jo 
logisk hvis man tenker evolusjonsteoretisk. Først meg selv, og
så meg selv osv... Derfor skal det skje noe som virkelig rokker
ved følelsene våre, bringer det tett på oss, før vi handler. 
Tsunamien var et godt eksempel, her var skandinaver involvert.
Vi ville nok hjulpet i alle tilfeller, men herlighet som vi ga den
gangen! Også nå faller fokus på skandinaver i Haiti, og det er 
helt naturlig.

Det handler ikke om hvor mange mennesker som dør. Matte 
og følelser har lite med hverandre å gjøre.

torsdag 3. september 2009

Gamle gubber gir dårlig trivsel

Dagbladet skriver i dag at "-Tannlegestudenter rapporterer om mobbing, rasisme og seksuell trakassering, hevder studentleder."

Som jeg ser det (og jeg vil minne om at dette er vilt ukvalifiserte gjett) kan det ha én eller flere av følgende årsaker:

-Seleksjon. Folk som søker seg inn på tannlegestudiet, har en røffere væreform.
-Ledelse. Her må "øverste sjef" ta ansvar, mobbekulturen kan kun eksistere der ledelsen ikke selv er bevisst nok på å holde det nede.
-Inngrodd kultur. Dette har vokst frem gjennom tiden, hvor man som ny student selv har vært utsatt for mobbing. Når man så beveger seg opp i hierarkiet, får man "tillatelse" til å hevne seg.
-Konkurranse og rykte. Det er vanskelig å komme inn på studiet, og man har mange år i samme "hus" fremfor seg. Da er det dumt å få uvenner ved å sladre om dårlig oppførsel. Dessuten er det dine fremtidige kollegaer, du kommer til å forholde deg til dem i mange år.

I bunn og grunn vil jeg si at det hele må være opp til ledelsen. Det er kun de som kan gjøre en endring her. En organisasjon må tydelig vise at mobbing og rasisme ikke tolereres. Jeg tror tannlegene er litt isolert i sin egen lille verden på Geitmyrsveien. Da har en ukultur mye lettere for å oppstå, og det blir vanskelig for de som roper opp og protesterer. (Det er sikkert alt for mange gamle gubber der også. Få inn noe friskt blod!) Lykke til med granskning



Det var mine gjett, værsågod å kommenter - og fortell meg hvorfor jeg tar feil :)